Om Mittelspitz

Hundene stammer fra steinalderens torvhund, og er en av verdens eldste hunderaser. Rasen er også opprinnelsen til mange andre raser. Tysk spitz varierer i størrelse og farger, men de hører alle til i samme rasestandard. Den tyske spitzen ble i 1899 tatt inn i Den Tyske Spitzhund klubben og ble ivaretatt for å beholde og fremme helse/fysikk/gemytt og bevare rasenes standard.
Rasen er ikke stor i Norge i forhold til mange andre raser.

I Europa var spitz-type hunder assosiert med jaktfolk i den første steinalderen. Vi går da tilbake ca. 6000 år i tid. Men om vi ser på opprinnelsen til den tyske spisshunden spesifikt, så går vi til «Turfspitz», eller steinalderens torvhund. Fra Nord-Tyskland og opp mot Danmark var det store sumpaktige områder. Menneskene som bodde her måtte bygge husene sine på stylter over myrene, og ble også begravet i disse områdene. Funn fra disse bosetningene har vist hundetyper som man antar er forfedre til de tyske spisshundene. Hunder som fungerte i huset og som gjetere, var de som hadde størst nytteverdi for de ikke-nomadiske bosetningene. Man tror de avlet spesifikt bort jakt-egenskapene. Men alle som eier en mittelspitz kan vel si at de lykkes ikke helt med å avle bort denne egenskapen.

Man tror også at hundene med den hviteste pelsen ble selektert, og med størst sannsynlighet gikk videre i avl. Fargen gjorde det enklere for eierne å skille sine hunder fra ulver som lette etter mat i landsbyene etter mørkets frembrudd. Den lyse fargen hindret dermed hundene i å bli drept ved et uhell.

Før 1871 eksisterte ikke Tyskland i sin nåværende form. Landet var inndelt med konger, prinser og hertuger over det ganske land. Det er derfor ikke spesielt overraskende at de ulike områdene utviklet ulike spitz-typer ut fra deres behov. Felles for disse var det generelle navnet «Mistbeller». På engelsk kan dette oversettes til «dung-hill barker», som på norsk betyr noe så sjarmerende som møkkahaug-varsler. Altså var spitzene hunder som stod på møkkahaugen og bjeffet. De fleste av oss har kanskje ikke møkkahauger til dette bruket i dag, men selve varslingen og bjeffingen kan vel de fleste av mittelspitz-eiere relatere seg til.

Varer ble ofte transportert med vogner. De fleste kuskene hadde en «kusk-spitz» som løp ved siden av vognen, eller satt på hesteryggen og kunne advare mot fremmede når vognene var parkert om natta. Det dukker også mange andre typer spitz over hele Europa. De varierte
i farger og høyde, men selve bruken til å vokte over eiendommer, vogner eller båter var viktig. Et godt eksempel her er Keeshond som ble brukt på lekterne i Nederland.

I historien til mittelspitz ligger også referansen til Pomeranian. I England ble hunder fra Tyskland importert og kjent som pomeranian, fordi det ble antatt at de kom fra et sted i Tyskland som kalles «Pommern». De samsvarer ikke med dagens pomeranians, da de var mye større enn de vi kjenner til i dag.

I Norge har mittelspitzen vært en forholdsvis ukjent rase sammenlignet med mange andre raser. Man kan anta at de strenge rabies-reglene for import til Norge er grunnen til dette, da de tyske spisshundene har hatt en mye større vekst og popularitet i resten av Europa.
​
Den første registrerte mittelspitzen i Norsk Kennel Klub er Dazzling Flash Joyfull Light, som er oppdrettet i Sverige, født 3/5-99. Hun eides av Aud Jakobsen som har kennel Viliten.

Det er en god del mittelspitz som blir øyenlyst i dag, men raseutvalget ønsker å øke kunnskapen om viktigheten av å øyenlyse avlsdyr og valper, for å forhindre at arvelige øyensykdommer blir et problem på rasen.

De fleste oppdrettere av mittelspitz i Norge kontrollerer kneleddene på sine avlsdyr i dag. Vi har en lav andel hunder med patella luksasjon. Det er viktig at oppdretterene fortsetter det gode arbeidet her. Under avlsanbefalinger kan du finne mer informasjon om patella luksasjon.

Den siste tiden har det blitt flere og flere diskusjoner på hvorvidt man bør eller ikke bør røntge sin mittelspitz. Det har ikke vært vanlig å gjøre dette tidligere, og er heller ikke vanlig praksis i verden generelt. Raseutvalget for mittelspitz vil i samarbeid med NMHK sentralt kartlegge helsesituasjonen for mittelspitz på nåværende tidspunkt og utarbeide de nødvendige retningslinjer for helsearbeid.

Mittelspitzen er svært anvendelige. De kan være dyktige musejegere om det er gode «jaktområder» for dette, og selv om rasen i utgangspunktet skal være «kun» en selskapshund, så har de vist gode takter innen f.eks blodspor. De har fabelaktiv luktesans, og et skikkelig stå-på-humør.

Mittlspitz er også en kvikk og livlig hund, som liker å bruke kroppen sin. De er supre til agility og sirkustriks.

Innen utstilling gjør de også en god figur, og det er jevnt over en veldig enkel rase å ha med å gjøre, samtidig som de fungerer som en ekte hund, og ikke en sofapute.

Pels:
Vanligvis holder det med en god gjennombørsting en gang i uken.

Øynene:
Inkludert i daglig stell er å følge med på at støv/hår/rusk fjernes fra øynene om det legger seg der, for eksempel med en våtserviett eller en fuktig bomullsdott/bomullspad.

Nese:
Enkelte hunder kan ha overskudd av tørr hud på nesebrusken, i de fleste tilfeller er det nok å bløte opp det tørre med fett, leppe pomade eller liknende, og fjerne det overflødige.

Ørene:
Bør sjekkes jevnlig

Klørne:
Som med alle miniatyrhunder er det viktig at klørne klippes jevnlig om hunden ikke sliter ned klørne selv.

Kort oppsummert er Mittelspitz en robust, livlig og allert av type. Den er vanligvis svært rolig av seg, men også gjerne noe selvstendig. Spesielt påfallende er den kraftige manlignende kraven rundt halsen og den buskete halen som bæres kjekt over ryggen. Det reveaktige hodet med de kvikke øynene og de spisse, små og tettstilte ørene gir rasen deres karakteristiske kjekke uttrykk.

Ta gjerne kontakt med oss for mer info 🙂

mittelspitz@nmhk.net